Kan advent være en yogapraksis?

Det blir mørkere ute. Dagene blir kortere, vi trekker mer inn og kanskje er nettopp det en anledning til å vende oppmerksomheten litt innover også.

Jeg liker denne tiden av året. Ikke nødvendigvis fordi jeg gleder meg til kulde, glatte veier og mørke ettermiddager, men fordi det skjer noe med tempoet. Naturen trekker seg tilbake. Vi er mer inne. Vi tenner lys, lager oss noe varmt å drikke og søker kanskje litt mer mot det nære.

Og midt i dette nærmer julen seg.

En tid vi gjerne forbinder med ro, hygge, familie og nærhet. Samtidig er det nesten blitt en selvfølge at førjulstiden også skal være stressende.

Vi snakker om julestress som om det er en naturlov.

Det skal handles, pyntes, bakes, arrangeres, møtes, leveres, avsluttes og ordnes. Vi har forventninger til oss selv, men også til menneskene rundt oss. Hvordan julen skal se ut. Hva vi skal rekke. Hvem vi skal være sammen med. Hva vi burde ha lyst til.

Og kanskje er det nettopp derfor denne tiden også kan være en anledning til å bli litt bedre kjent med oss selv.

Hva ønsker jeg egentlig?

Å studere seg selv

I yogafilosofien finnes begrepet svadhyaya, som ofte oversettes til selvstudium.

For meg handler selvstudium blant annet om å tørre å legge merke til egne tanker, mønstre og forventninger. Ikke nødvendigvis for å analysere alt i hjel eller hele tiden forsøke å forbedre seg selv, men for å forstå litt bedre hva som faktisk foregår på innsiden.

Hvor kommer forventningene mine fra?

Hva gjør jeg fordi jeg genuint ønsker det?

Hva gjør jeg fordi jeg føler at jeg burde?

Og hva skjer når det jeg ønsker krasjer med det andre forventer av meg?

Det er lett å si at vi ønsker oss en roligere jul. Det er vanskeligere å faktisk gjøre noe annerledes.

For en roligere førjulstid kan også kreve at vi setter grenser. At vi sier nei til noe vi vanligvis sier ja til. At vi lar noe være godt nok. At vi ikke baker alle kakene. At vi ikke besøker alle. At vi velger bort noe selv om andre kanskje blir skuffet.

Det krever mot.

Yoga er også mental trening

Yoga har for meg aldri bare handlet om det som skjer på yogamatta.

Ja, vi trener kroppen. Vi beveger oss, puster og øver på balanse, styrke og bevegelighet. Men samtidig trener vi på noe mentalt.

Vi trener på å bli værende når noe er utfordrende.

Vi trener på å legge merke til når vi presser for hardt.

Vi trener på å kjenne forskjellen mellom ubehag vi kan stå i og signaler vi bør lytte til.

Vi trener på å komme tilbake når oppmerksomheten vandrer.

Og kanskje trener vi også på å bli tryggere på hvem vi er.

For meg ligger det noe viktig der. Ikke i ideen om at vi alltid kan velge alt i livet vårt, for sånn fungerer ikke livet. Vi har ulike forutsetninger, forpliktelser og situasjoner vi ikke nødvendigvis kan endre.

Men kanskje finnes det noen ganger flere muligheter enn vi først legger merke til.

Kanskje kan vi stille spørsmål ved noen av forventningene vi har tatt for gitt.

Kanskje kan vi velge bort én ting.

Kanskje kan vi sette én grense.

Kanskje kan vi skape ett lite øyeblikk som gjør denne tiden litt mer slik vi faktisk ønsker at den skal være.

Hvordan ønsker du å ha det i denne tiden?

Det er kanskje dette jeg ønsker å ta med meg inn i november og desember.

Ikke enda en liste over alt jeg skal klare før jul.

Men flere små stoppunkter.

Tid til å reflektere. Tid til å bevege kroppen. Tid til å puste. Tid til å kjenne etter hvordan jeg faktisk har det, og hva jeg trenger.

For hvis vi ønsker oss mindre stress og press rundt jul, tror jeg noe av arbeidet begynner lenge før vi står midt i desember og allerede føler at alt har blitt for mye.

Det begynner kanskje med å bli litt bedre kjent med oss selv.

Med å legge merke til hvilke forventninger vi bærer på.

Og med å våge å spørre:

Hvordan ønsker jeg egentlig at denne tiden skal føles?

Og apropos førjulstid: 1. november deler jeg en helt ny, gratis nyhet i Facebook-gruppen til Zengaarden. Jeg kan røpe så mye som at den handler om jul – og at du kan få tilgang allerede nå.

→ [Bli med i Facebook-gruppen og få med deg nyheten]